INFOBROSJYRE FRA BIOFORSK (pdf)

Kjennetegn
Brunskogsnegl er en typisk skogsnegl (åndehull foran midten av kappen og uten kjøl bak på ryggen). Som voksen er den alltid ensfarget, og utstrakt måler den 70-150 mm. Fargen kan variere fra lyst oransje til mørkebrunt. Arten kan lett forveksles med rødskogsnegl (Arion rufus), men den arten er observert bare en gang i Norge, så det er meget lite sannsynlig at man støter på den arten her i landet.

En del steder er det meldt om populasjoner som opptrer som brunskogsnegl (det vil si i store og tette populasjoner i bebygde områder), men som er tilnærmet svarte med rød søm. Det er sannsynlig at dette er en krysning mellom brunskogsnegl og svartskogsnegl.

Unge brunskogsnegl kan likne mye på flere andre, mindre skogsneglarter, og er derfor meget vanskelige å identifisere til art med sikkerhet. Som illustrasjon er det vist et bilde av en ung brunskogsnegl sammen med en voksen gulsåleskogsnegl (A.distinctus).

Livssyklus
Brunskogsnegl har normalt en ettårig livssyklus. Eggene legges i grupper på 20-50 egg i små jordhuler og andre skjulesteder fra sist i august til sist i september. De fleste eggene klekker fra sist i september til sist i november. De små sneglene stikker seg bort om vinteren i jordhuler, steinhauger og komposthauger, og neste vår blir de aktive igjen når temperaturen stiger til over 5 varmegrader. I løpet av sommeren blir de utvokste og kjønnsmoden. Fra august av parrer de seg, og deretter legger de egg. Etter egglegging krymper de voksne sneglene, blir sløve og dør. Det er sannsynlig at noen individer trenger to år på sin utvikling, da man av og til ser mellomstore individer allerede tidlig på våren.

Utbredelse
Brunskogsnegl ble første gang funnet i Norge i 1988. I dag finnes den utbredt og vanlig mange steder langs kysten fra svenskegrensa til Troms. Dessuten finnes den en del steder i innlandet, for eksempel i Telemark til Seljord og Fyresdal, i Buskerud til Hønefoss og på indre deler av Østlandet er den registrert ved Kongsvinger og noen få steder ved Mjøsa (Gjøvik, Espa).

Skade
Brunskogsnegl kan opptre i svært tette populasjoner, og gjør mest skade i hager og andre steder i nærheten av bebyggelse. I de siste årene har det dessuten blitt rapportert oftere og oftere skader i dyrka områder, særlig i jordbær, grønnsaker og gras i nærheten av bebyggelse.     

Bekjempelse
Les om hvordan du kan anlegge en hage der brunskogsnegl ikke trives. Nemaslug er bare effektiv mot små brunskogsnegl. Det betyr at midlet bare skal brukes seint på høsten (i september-oktober) og tidlig på våren. Ferramol og SmartBayt har derimot god effekt hele sommerhalvåret, men er selvfølgelig mest drøyt i bruk om våren, når sneglene enda er små. Yrkesdyrkere kan i tillegg til disse midlene bruke Skipper og Judge ved bekjempelse i åkre.

Teksten er hentet fra Bioforsk.

Les mer om brunskogsneglen og planter her.